Jannis Ritsos døde i 1990. Under begravelsen i fødebyen Monemvasia på Peloponnes vek kamerater fra det greske kommunistpartiet (KKE) og intellektuelle fra Athen til side da bøndene gravla en mann de så som en av sine egne. Røde flagg, Egeerhavet, ortodokse ritualer – og folket: et siste farvel i pakt med livet til dikteren som ble født på 1. mai 81 år tidligere, i en ruinert aristokratfamilie.
Som ung flyttet Ritsos til Athen, der han levde fra hånd til munn mens han kjempet mot tuberkulose. Han ble en framtredende skikkelse i den berømte 1930-tallsgenerasjonen – sammen med de senere nobelprisvinnerne Giorgos Seferis og Odysseas Elytis – som introduserte den litterære modernismen i Hellas. I motsetning til Seferis og Elytis sluttet Ritsos seg til det unge KKE, i et land som fortsatt var preget av «den store katastrofen» i 1922 – da gresktalende kristne ble fordrevet fra Lilleasia etter den andre gresk-tyrkiske krigen (1919–1922) – og den brutale undertrykkelsen etter de store streikene og protestene i 1936 mot diktaturet til Ioannis Metaxas. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
