Post-imperialisme i Ukraina

Etter Russlands angrep i februar 2022 har ukrainerne framstilt sin kamp som en frigjøringskrig mot en tidligere herskermakt. Geografen Michel Foucher mener det dreier seg om en «kolonikrig», i likhet med Frankrikes president Emmanuel Macron, som kalte det russiske angrepet «nykolonialistisk og imperialistisk» i sin tale på sikkerhetskonferansen i München i februar i fjor. Invasjonen skal etter dette synet ha brakt for dagen den sanne ekspansjonistiske naturen til Kreml, som bare ventet på en anledning til å gjenerobre områdene Sovjetunionen og Det russiske imperiet en gang hersket over. Noen analytikere mener til og med at Russland søker verdensherredømme, som en sivilisatorisk kraft som vil spre sine «tradisjonelle» verdier. Imperium, imperialisme, kolonialisme: I analysene brukes disse betegnelsene ofte om hverandre, som om de viser til samme virkelighet. Men det er umulig å forstå dagens russiske situasjon uten å klargjøre disse termene.

Én ting er uansett sikkert: Fra en kjerne bestående av Storfyrstedømmet Moskva på 1200-tallet har Russland vokst til et enormt territorium med mange av trekkene til et imperium. På tvers av de mange ulike historiske formene er et imperium generelt et system basert på et skille og et hierarki mellom befolkninger og territorier. Et imperium forutsetter en høy grad av differensiering mellom sentrum og periferi, enten kulturelt, etnisk, geografisk eller administrativt. Denne differensieringen var spesielt tydelig i de europeiske koloni-imperiene. (…)