Noen vorspiel ville knapt vært til å holde ut om det ikke var for håpet om hva resten av kvelden vil bringe. En distraherende, for ikke å si ubehagelig tematikk presser seg fram i første scene av den prisbelønte Fritt fall, regissert av Justine Triet. Arme Sandra Hüller har rollen som Sandra Voyter, en selvnytende forfatter som intervjues av en kvinnelig student, og koketterer, svarer på tvers av spørsmålene og framstår mildest talt statusbevisst. Anmassende nærbilder, pseudokommunikasjon og larmende bakgrunnsmusikk fra ektemannen i etasjen over kulminerer i en såpass heslig seanse at det er en lettelse når musikken spilles så høyt at intervjuet må avbrytes og utsettes. Studenten drar, Sandra går opp i etasjene, mens vi følger guttungen i huset på tur med hund i det vårlige alpelandskapet. Vel tilbake finner gutten faren død på bakken foran huset, tilsynelatende etter et fall fra loftsetasjen. Som eneste person til stede må Sandra rimelig nok avhøres, da det ikke kan utelukkes at hun hjalp sin kjære med å hoppe ut av vinduet.
Så hvor koselig er det da rimelig å kreve at en film om drap, suicid eller en ulykke skal være? Ikke skal det bli en vane her, å etterlyse kalifornisk solskinn over palmer og blonde, brystfagre mennesker som drikker økologisk appelsinjuice og ler hele tiden. Tvert imot inngår disse rekvisitter vanligvis i et gammeldags og sjåvinistisk fiendebilde noen av oss cinefile holder oss med, av fluffy, dekorativt publikumsfrieri kontra de filmene som virkelig er noe, gjerne fra vårt eget kontinent, gjerne franske. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
