Flere dusin unge menn henger rundt på en parkeringsplass sør for Zambias hovedstad Lusaka. De er fra 16 til 30 år og kommer fra Etiopia, Somalia, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Med ryggsekk og pass i lomma holder de øye med bussene som med jevne mellomrom kjører til byer i Sør-Afrika. En av dem, med et flere centimeter langt arr i ansiktet, går med på å snakke med oss. «Jeg ble angrepet i Mogadishu. Jeg dro fra Somalia på grunn av volden.» Hjemlandet har vært herjet av konflikter i de noen og tjue årene han har levd. Staten gikk i oppløsning i januar 1991 da Mohamed Siad Barre ble styrtet, så tok krigsherrene over.
Hver dag sniker flere av dem seg inn i lasterommet på en lastebil. Noen av dem betaler menneskesmuglere. «Lastebilene skal frakte mat til Johannesburg, men i noen har smuglerne laget skjulte rom der et titalls flyktninger kan presse seg sammen for å snike seg over grensen. Men det er dårlig med luft, og bare de sterkeste er i live når de kommer fram», forteller en kilde vi møter på parkeringsplassen, som vil være anonym. En av de unge mennene, tilsynelatende mindreårig, skjelver av frykt. «Det finnes ingen andre måter å komme seg til Sør-Afrika på. Jeg skal dra dit med den», sier han bestemt og peker på en sliten semitrailer fra 1970-tallet.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
