Fascisme i pastell

Vi har glemt hva det vil si å være tyske, sier den unge brettspillmesteren Udo Berger til sin landskvinne og begjærsobjekt, den litt eldre Frau Else. De står på takterrassen til det høyst middelmådige charterhotellet Del Mar, hvor hun er bestyrer, og tiden har begynt å løpe fra dem. Udos kjæreste Ingeborg har reist hjem til Stuttgart. De solfylte feriedagene på den katalanske kysten har for lengst bikket over i en mildt frastøtende sensommersødme, og liket til den vulgære festløven Charly, en bekjent fra nabohotellet som Udo helst ikke vil vedkjenne seg, er knapt mulig å identifisere. Hinsides ethvert realitetsprinsipp iscenesetter han sammen med den lokale outsideren el Quemado andre verdenskrig på ny i spillet «Det tredje rikets vekst og fall» fra 1974 – et sinnrikt tegnsystem av troppeforflytning og kontrafaktiske fantasier. Han er hellig overbevist om at de spiller med livet som innsats. Selv velger han alltid å spille som Hitler-Tyskland.

Chilenske Roberto Bolaño (1953–2003) skrev El Tercer Reich, «Det tredje riket», for 35 år siden, men den ble først utgitt i 2010. På overflaten er romanen en uanselig ny-noir med slumsete bruk av sjangerelementer, parapsykologisk spekulasjon og uforløste filosofiske ambisjoner. En lettvint kvalitetsvurdering ville ha nøyd seg med å avfeie den som vellykket camp, men brennemerket av litterære barnesykdommer. Det er ikke direkte usant. Sammenlignet med de fullførte og utgitte verkene er den på ingen måte formfullendt. Men det den mangler i stringens, tar den igjen ved å være en viltvoksende litterær kimære, hele tiden fundert i en fragmentert uvirkelighetsfornemmelse som nesten mangler sidestykke i Bolaños mangslungne forfatterskap.
(…)