IS slår tilbake

Med sporadiske bombeattentater og blodige angrep viser Den islamske staten (IS) at den fortsatt eksisterer, og klarer å utnytte økonomisk nød, politiske kriser og lokale konflikter.

«ISIS» sprayet på en vegg i den mest krigsherjede delen av Marawi, byen på øya Mindanao i Filippinene, som IS erobret i mai 2017. Da dette bildet ble tatt 11. mai 2019, var byen i stor grad forlatt etter de harde kampene som førte til at det filippinske militæret til slutt fordrev IS fra byen i oktober 2017. Foto: Eloisa Lopez, Reuters / NTB.

Den 3. januar tok Den islamske staten (IS) på seg ansvaret for angrepet i Kerman i det sørøstlige Iran (103 døde) under en minneseremoni for Qasem Soleimani, som ble drept i et amerikansk droneangrep i januar 2020. General Soleimani var leder for Al-Quds-styrken til Revolusjonsgarden og hadde ansvaret for Irans operasjoner i Syria og Irak, hvor han kjempet mot væpnede sunnigrupper sammen med styrkene til Bashar al-Assad og irakiske sjiamilitser. På sine Telegram-kanaler presiserte IS at aksjonen – den fjerde i Iran siden 2017 – ble utført mot «en stor samling av frafalne» (det vil si sjiamuslimer) og «til støtte for muslimer, særlig i Palestina».

Organisasjonen ville med denne erklæringen knytte bombeattentatet til massakrene mot palestinerne i Gaza, selv om den mener at palestinernes skjebne på ingen måte er unik, men bare en av mange «plager» – med organisasjonens egne ord – i den muslimske verden. Men koranverset IS viste til etter denne aksjonen mot sjiamuslimer – «og drep dem hvor enn dere finner dem» – er en påminnelse om at organisasjonen helt fra starten av har prioritert å angripe «de frafalne» framfor «den sionistiske enheten», som de kaller Israel for ikke å anerkjenne statens eksistens. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal