Politiske ledere er elendige historikere

Kriger ender sjelden i total seier for en av partene. Unntaket er andre verdenskrig, som likevel er blitt den foretrukne analogien for historieløse ledere og kommentatorer.

april 2024
Den britiske statsministeren Neville Chamberlain lovet «Fred i vår tid» etter å ha signert Münchenavtalen i 1938. Avtalen har siden blitt flittig brukt som synonym for feighet og svik. Men er den en relevant analogi for dagens konflikter? Foto: Everett Collection / Shutterstock.

Det er som en omvendt versjon av spillet «finn fem feil». I stedet for å lete etter ulikheter i to nesten identiske tegninger, går dette spillet ut på å se etter likheter i bilder som er ulike, men så detaljrike at det alltid er mulig å finne noe som er likt. Spillet er særlig populært i krigstid, når kommentatorer og beslutningstakere trekker fram alle slags historiske hendelser som på en eller annen måte kan minne om dagens situasjon.

I over to år har krigen i Ukraina blitt sammenlignet med første verdenskrig, fordi også den utspilte seg i gjørmete skyttergraver, og med Cubakrisen (oktober 1962), fordi også den truet menneskeheten med en kjernefysisk apokalypse. Det har blitt trukket paralleller til alle intervensjonene til Sovjetunionen (Berlin i 1953, Budapest i 1956, Praha i 1968, Kabul i 1979), til krigen mellom nabolandene Iran og Irak (1980–1988), og til krigen i Kosovo, da kosovoalbanerne forsøkte å løsrive seg fra Serbias grep. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal