Moralsk og intellektuell innflytelse, økonomisk tyngde og militær makt gjør det enkelt for de dominerende stormaktene å sikre sine interesser. Vesten, med USA i front, har ofte brukt og iblant misbrukt denne makten. Sovjetunionen utnyttet også lenge sin ideologiske innflytelse, som hvilte på en kombinasjon av anti-imperialisme og en militær styrke med atomvåpen. Den gangen ble de vestlige landene ofte kritisert for sine kapitalistiske økonomier og imperialistiske utenrikspolitikk.
Disse styrkeforholdene ble gradvis endret i Vestens favør. Den nye maktbalansen ble konkretisert med Helsingforserklæringen, som Sovjetunionen, de europeiske landene, USA og Canada signerte i 1975. Erklæringen fastsatte at staters grenser var ukrenkelige (og ikke uforanderlige, slik Sovjetunionen ønsket for å utelukke alle endringer, også framforhandlede og demokratisk besluttede). Den fremmet også økonomisk samarbeid – nødvendig for Sovjetunionen – og framfor alt fri sirkulasjon av ideer, informasjon og mennesker. I realiteten var denne avtalen begynnelsen på slutten for Sovjetunionen, som etterpå gradvis mistet sin ideologiske legitimitet og økonomiske makt fram til Berlinmurens fall og sovjetimperiets oppløsning. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
