Risikofri forsikring

Allerede i 2015 advarte Henri de Castries, daværende sjef for forsikringsselskapet Axa, mot å stole for mye på forsikringsselskapene hvis klimakrisen forverret seg: «En to graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen kan fortsatt være forsikringsbar, men det er åpenbart at en økning på fire grader ikke er det.»

Det har siden vist seg at en økning på 1,2 °C var alt som skulle til for at den amerikanske forsikringsgiganten State Farm vendte ryggen til California. I fjor sluttet selskapet å selge nye forsikringer for boliger og bedrifter på grunn av en «rask økning i eksponeringen for katastrofer». Selskapet har også bestemt seg for å ikke fornye 72 000 poliser. I USA har det blitt stadig vanligere at forsikringsselskapene kansellerer forsikringer, særlig i Louisiana, der 17 prosent av boligeierne ikke fikk sine poliser fornyet i 2023. Misfornøyde kunder kan gå til konkurrentene, som skrur opp prisene og har absurde betingelser, som for eksempel at de ikke dekker naturkatastrofer hvis de har fått et navn, slik orkaner som regel får.

Over hele verden fører stadig mer ekstremvær som stormer, tørke og oversvømmelser til betydelige tap for forsikringsselskapene. Og selskapene nøler ikke med å øke premiene hvis en risiko blir for kostbar, eller å slutte å dekke den. Med den globale oppvarmingen og «økningen i tapsrate» den fører med seg, har alle land nå regioner som står i fare for å bli ulønnsomme. Ikke bare Tuvalu, Angola og Bangladesh, som lenge har vært ansett som ulønnsomme, men også Australia, Spania og Italia. I Frankrike er regjeringen så bekymret at den har satt ned et evalueringsutvalg som nå har kommet med sine anbefalinger: «finansiell rejustering» og «styrke forebyggingen» – med andre ord høyere premier, la staten betale, og sette bilen din under tak hvis det hagler.

Selskapenes ledere hevder forsikringsbransjen fungerer som kanarifugler i gruven: Når de trekker seg ut av høyrisikoområder, viser de hva de reelle kostnadene ved naturkatastrofer er, og bidrar til økt bevissthet. Uten tilstrekkelig forsikring vil folk flytte fra de farlige områdene, og det vil føre til bosettingsmønstre tilpasset klimaendringene.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Men det er på ingen måte det som skjer. De utsatte områdene får stadig flere innbyggere til tross for at forsikringsselskapene flykter. I Frankrike skremmer verken tørke eller stormer folk bort fra sydensol eller atlanterhavskystens vakre landskap. I USA vokser befolkningen i Georgia, Nord-Carolina og Texas. Pensjonistene strømmer fortsatt til Florida, som har de høyeste prisene på innboforsikring (i snitt 6000 dollar i året). Skyhøye forsikringspremier og faren for skogbrann hindrer heller ikke at stadig flere bosetter seg nær de amerikanske skogene, særlig ikke etter at koronapandemien avslørte gleden ved hjemmekontor tett på naturen.¹ De rikeste gjør som de vil, og de fattigste bosetter seg der de kan. Hvis ingen vil forsikre dem, flytter de ikke, de lever uten forsikring.

Seks millioner amerikanske boligeiere befinner seg i dag i denne situasjonen, fanget i en bolig som har mistet all verdi. Den minste ulykke kan føre til økonomisk ruin, med lån de ikke har sjanse til å betale, noe som kan utløse en kjedereaksjon for bankene og boligmarkedet. For å unngå full krise tar myndighetene fram lommeboka. Louisiana gir subsidier til selskaper for at de skal bli værende, mens Florida tilbyr en offentlig forsikringsordning, hvor antallet forsikringstakere har tredoblet seg siden 2019. De eneste som ikke tar noen risiko, er forsikringsselskapene.