De andres liv

Den selvbiografiske mediesensasjonen Baby Reindeer viser hvordan stalking blant mye annet leit er snoking ad extremis. Selv pirrer serien så mange slags kikkerinstinkter.

juni 2024
Gadd, hovedperson i Baby Reindeer, i et storsinnet øyeblikk han vil angre på. Foto: Netflix.

Personfokus er ikke til å unngå i filmer og tv-serier. Ser vi bort fra en og annen farkost eller gorilla på avveie, er drama forbundet med personer, mer og mindre oppdiktede, andre ganger virkelige, mer eller mindre kjente mennesker, levende som døde. Det kan bli mye av den sistnevnte kategorien. Amy Winehouse. Bob Marley. Cornelius Vreeswijk. Har vi dem nå?

Den notorisk meningsbærende Quentin Tarantino kom med et hjertesukk om biopic-sjangeren for noen år siden: en meningsløs «tegneserie av et helt liv», «dramatisering av halvgode Wikipedia-artikler». En ikke spesielt grusom salve, realitetene tatt i betraktning. For spoler man bakover de forskjellige filmportrettene av Elton John, Freddie Mercury, James Brown, Tina Turner og The Doors, så må godeste Tarantino sies å ha tredd samtlige på spidd med ett støt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal