Europa i blått, brunt og svart

Alt tyder på at Europa vil bevege seg stadig lenger ut på ytre høyre fløy. Ytre høyre har allerede regjeringsmakt i Italia, Ungarn og Kroatia, og snart også i Nederland. I Sverige, Finland, Slovakia og Latvia er ytre høyre del av flertallskoalisjonene. Andre steder har de fått betydelig valgoppslutning, blant annet i Portugal i mars. Britiske The Economist konstaterer at «over 20 prosent av de spurte i 15 av EUs 27 medlemsland, inkludert alle de store landene, med unntak av Spania», har sympati for partiene på den «harde høyresiden». I andre medier kalles denne høyrebevegelsen «populistisk», «illiberal», «nativistisk» eller «nasjonalistisk». For det er ikke bare vanskelig å sette navn på strømningen, men også å snakke om den. Kanskje fordi den ved første øyekast inneholder litt av alt.

Spanske Vox og portugisiske Chega forsvarer nyliberalismen, mens Sverigedemokratene og Sannfinnene vil ha sterke velferdsstater. Fra 2015 til 2023 angrep Partiet for lov og rettferdighet (PiS) polakkenes friheter og rettigheter, men økte samtidig pensjonene, noe det ble kritisert for av det enda mer høyrevridde Konføderasjonen for frihet og uavhengighet. Sistnevnte parti, som har hatt representanter i Sejm siden 2019, legger knapt skjul på sin antisemittisme, mens lederne av franske Rassemblement National (tidligere Front National) deltok i marsjen mot antisemittisme i Paris i november. I mars takket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj den italienske statsministeren Giorgia Meloni for hennes støtte, mens Det slovakiske nasjonalpartiet (SNS) og ungarske Fidesz kritiserer militærbistanden til Ukraina. Det samme gjør italienske Lega ledet av Matteo Salvini. I Italia, Polen og Frankrike er det politiske rommet til høyre for høyre stort nok til å huse et bredt spekter av partier. (…)