Oppsplittingen av Middelhavet

Et eldgammelt veikryss hvor «sivilisasjonene har stablet seg oppå hverandre», skrev historikeren Fernand Braudel om Middelhavet. Her kondenseres livene og drømmene til kystfolkene i nord og sør, palestinere og israelere, sjiamuslimer og sunnimuslimer, arabere og afrikanere. Over dette innhavet med et tjuetalls kyst-stater og åtte prosent av verdens havområde fraktes en fjerdedel av verdenshandelen og to tredjedeler av energien til de europeiske landene. Rørledninger og kabler går på kryss og tvers på bunnen av denne korridoren mellom Atlanterhavet (via Gibraltarstredet), Svartehavet (via Bosporosstredet) og Det indiske hav eller Stillehavet (via Suezkanalen og Rødehavet).

Middelhavet har lenge vært åsted for maktkamper og stormaktsspill, men nå har en rekke konflikter blusset opp på bakteppe av en «kaotisk multipolaritet uten sidestykke», ifølge forskeren Jean-Michel Martinet fra det franske forskningssenteret FMES (Fondation méditerranéenne d’études stratégiques). Middelhavet er, med hans ord, «både en bro og en buffer mellom to verdener: landene på nordkysten – rike, postmoderne og med en aldrende befolkning – og landene på sørkysten, som sliter med økonomiske, demografiske, sosiale og politiske problemer». (…)