Styringsproblemer i Taliban-staten

Taliban fikk ikke den internasjonale anerkjennelsen de drømte om etter maktovertakelsen. Nå har islamistregimet skjerpet undertrykkelsen for å beholde makten i mangel av løsninger på landets sosiale og økonomiske problemer.

juni 2024
To menn fra Talibans sikkerhetsstyrker passerer en kampanje for poliovaksinering i Kabul. Overgangen fra å være en opprørsbevegelse til å skulle styre et land har blitt brutal for Taliban, som aldri har utarbeidet en politikk for Afghanistans store sosiale og økonomiske problemer. Foto: Wakil Kohsar, AFP / NTB.

I august 2021 gjenopprettet Taliban sitt islamske emirat i Afghanistan etter å ha erobret de største byene i landet og tvunget de vestlige styrkene til å trekke seg ut før USAs planlagte uttrekning. De vant krigen mye takket være et parallelt statsapparat med et mindre korrupt rettsvesen enn det vestlig-støttede regimets. Men disse enkle institusjonene er på ingen måte tilstrekkelige for en raskt voksende befolkning på tretti millioner innbyggere som er lutfattig etter flere tiår med krig.

Før Taliban tok over makten igjen, kunne de konsentrere seg om sitt parallelle rettsvesen og tilby rettstjenester som ble forsømt av regjeringene til Hamid Karzai og Ashraf Ghani. Å gjøre en litt bedre jobb enn disse var alt som skulle til for å sikre Taliban støtte i folket. Nå kan den tidligere opprørsbevegelsen ikke lenger ignorere de mange politiske, sosiale og økonomiske problemene de mangler svar på. For nå henvender afghanerne seg til lederne ikke bare for å løse jordtvister og anmelde tyveri eller drap, men også for å få muligheten til å brødfø familien, få skolegang for barna sine, medisinsk behandling eller jobb. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal