Massakrene mot armenerne i 1915–1917 var, etter massedrapet på hereroene og namaene i Namibia i 1904–1908, et av de første folkemordene i det 20. århundre. Siden i fjor høst har vi vært vitne til det som kan være det første folkemordet i det 21. århundret: destruksjonen av palestinerne i Gaza.
Å avgjøre hva som er et folkemord, er ikke enkelt. Juridisk sett definerer FNs folkemordkonvensjon fra 1948 folkemord som enhver handling «som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Men også historie og samfunnsvitenskap kan være viktig for å avgjøre hva som er et folkemord. I andre halvdel av 1900-tallet vokste det i så måte fram et tverrfaglig forskningsfelt: folkemordstudier, hvor man blant annet sammenligner disse forbrytelsene mot menneskeheten for å få mer kunnskap om dem. Hvert folkemord er unikt, men det finnes likheter, særlig at de ofte finner sted i krigstid.
Selv om den rettslige avgjørelsen er basert på objektive kriterier, har den også en politisk dimensjon. Som historikeren Perry Anderson påpeker, er folkeretten den sterkestes rett: Statlige og ikke-statlige aktører engasjerer seg i de rettslige prosessene, ofte i et konfliktfylt forhold til juristene og historikerne, når det er i deres interesse om en masseforbrytelse blir definert som et folkemord eller ikke – vel vitende om at Folkemordkonvensjonen har som mål å forhindre eller stanse folkemord. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
