Begrepet «genocid» ble skapt i 1944 av den polske advokaten Raphael Lemkin i boka Axis Rule in Occupied Europe, da nazistenes utryddelsespolitikk begynte å bli avdekket. Begrepet er satt sammen av greske genos, «rase» eller «stamme», og cid, som er avledet fra latinske caedere, «å slakte, drepe». I 1946 definerte FNs generalforsamling folkemord som en folkerettslig forbrytelse, og i 1948 vedtok samme organ Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord, også kjent som Folkemordkonvensjonen, som siden har blitt ratifisert av 153 land. Folkemord er en av forbrytelsene Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan straffeforfølge, sammen med krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og aggresjonsforbrytelser.
Folkemord er den alvorligste forbrytelsen i folkeretten. Forbrytelsen innebærer ikke bare gjerninger (for eksempel massakrer), men også en intensjon, ifølge Folkemordkonvensjonen, om å «ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». Dette siste kriteriet er vanskelig å bevise, ettersom gjerningspersonene sjelden utbasunerer intensjonene sine. Den internasjonale domstolen (ICJ) krever også, for å fastslå at det foreligger en intensjon, at det ikke kan trekkes noen annen logisk slutning fra handlingene enn et ønske om å begå folkemord. Men det er alltid mulig å finne flere forklaringer for bestemte handlinger, spesielt i krigstid. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
