På slutten av 2200-tallet begynte en 150 år lang periode med høyteknologisk krigføring, som ledet fram til 50 år med planetarisk fredstid. Fredstiden førte raskt til at de fleste av krigens uhyrligheter ble kollektivt fortrengt. Verdens befolkning gikk inn i en æra preget av generell amnesi: «Glemsel er lykkens kilde, på samme måte som frykt er visdommens.» Det mener i hvert fall fortelleren i det science fiction-aktige verket Fremtidshistorisk fragment (1896) av den franske sosiologen og filosofen Gabriel Tarde (1843–1904).
Fortelleren gjør sine nedtegnelser lenge etter denne glemselens fredstid, og i et helt annerledes samfunn. En naturkatastrofe som eskalerte fra år 2480, der alle verdens elver frøs til, med tørke og hungersnød som resultat, medførte at bare noen hundre mennesker, av flere milliarder, overlevde. De flyktet ned under jorda og dannet et nytt samfunn der. Siden det stadig fantes frossen mat som kunne graves ut, vokste befolkningen raskt igjen, og det ble anlagt nye underjordiske byer, som var «enda flottere enn de gamle». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
