Falsk ro og orden

Stemningen har vært anspent i Frankrike etter at president Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen 9. juni. Politikere har blitt angrepet, partikontorer vandalisert og partimedlemmer banket opp. Truslene florerer på sosiale medier, og politiske ledere skjeller hverandre ut. I mediene er journalister og kommentatorer bekymret for at oppblussingen av politisk vold kan sette fyr på hele Vesten, og særlig USA etter at Donald Trump nylig overlevde et drapsforsøk – slik Slovakias statsminister Robert Fico og Brasils tidligere president Jair Bolsonaro har gjort før ham.

I dette klimaet synes en tverrpolitisk løsning å trenge seg fram: «ro». Altså at de politiske lederne må dempe polemikken og polariseringen. For hvordan kan vi forestille oss et fredelig samfunn når våre ledere rett som det er går i strupen på hverandre? President Macron har derfor bedt parlamentsmedlemmene om å finne tilbake til sin «sans for fred og ro» og «bygge kompromisser med ro og respekt for alle». Sosialisten Boris Vallaud ber om «ro snarere enn radikalisering». Til og med Rassemblement national utroper seg som «roens parti». De som ikke spiller med, får umiddelbart høre det. Da Sophia Chikirou fra venstrepartiet La France insoumise sammenlignet politikken til den tidligere sosialistpresidenten François Hollande med veggedyr, ble hun irettesatt av sin koalisjonspartner fra miljøpartiet Les Écologistes, Marine Tondelier: «Vi må statuere et eksempel. For volden øker i samfunnet, og vi må være der for å beskytte, reparere og roe ned.» Og da Les Écologistes nektet å håndhilse på en høyreekstrem parlamentariker nylig, kom reaksjonen fra høyresiden: «I et demokrati må du respektere din motstander. Landet trenger ro», skrev Philippe Juvin fra Les Républicains på X. Grensene for anstendighet avhenger selvsagt av hvem som setter dem. (…)