I Tel Aviv og Vest-Jerusalem er uteserveringene like overfylte som alltid. På dagen drikker innbyggerne espresso og spiser mandelcroissant. På kvelden pastasciutta. Krigen? Å ja, krigen. Jo, de snakker selvfølgelig om den. Sjokket fra den forbannede 7. oktober nevnes ofte, sjokket over at en så mektig hær plutselig var maktesløs. Men de vender raskt tilbake til andre bekymringer. Hvorfor snakke om krigen? Gaza er langt unna (hele sju mil fra Tel Aviv), og krigen er så deprimerende.
«Det som har overrasket meg mest, er hvor raskt samfunnet vårt har tilpasset seg», sier filmskaperen Erez Pery, som har vært leder for filminstituttet ved Universitetet i Sderot, et steinkast fra Gaza. «På uteserveringene har ingenting endret seg.» Han forteller samtidig at mange har sunket ned i en dyp frustrasjon eller et vanvittig raseri: «Den kollektive fortvilelsen har nådd et helt nytt nivå.» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
