Tadsjikistans ariske fantasier

I sin jakt på en nasjonal identitet har Tadsjikistan gjenopplivet forestillingen om det ariske folk, flere tusen kilometer fra Europa, hvor den skjebnesvangre myten i sin tid ble skapt.

september 2024
Siden Emomali Rahmon tok over makten i Tadjikistan i 1992, har han satt navnet sitt på over tjue bøker om folkets historie, kultur og opphav. Bilde fra hovedstaden Dusjanbe, 19. august 2016. Foto: Eric Lafforgue / Alamy.

Med blikket rettet mot framtiden rager emiren Ismail Samani over torget i sentrum av Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe. Selv på denne gråværsdagen er gatefotografene på plass og tilbyr å ta bilde av turister ved de to løvene som ligger på hver sin side av den gigantiske statuen. Med litt innsats klarer de å få den gylne buen rundt statuen og kronen på toppen med i bildet.

Etter Sovjetunionens fall og den blodige borgerkrigen som fulgte (1992–1996) – som krevde mellom 100 000 og 150 000 menneskeliv og fordrev én million av en befolkning på seks millioner – valgte myndighetene emiren som et samlende symbol for et splittet land. Samani, fra det persiske Samanide-dynastiet, styrte på begynnelsen av 900-tallet et enormt rike – i dag omtalt som «den første tadsjikiske staten» – som omfattet Afghanistan og store deler av dagens Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan og Turkmenistan. Emiren er avbildet på 100 somoni-sedlene, landets valuta, som også er oppkalt etter ham. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal