Hvorfor Kreml ikke forhandler

Ukrainas offensiv i august var det første angrepet på russisk landjord siden 1941. Angrepet har ikke fått Kreml til å endre strategi. Men valgets time nærmer seg for Putin.

oktober 2024
Den russiske økonomien har så langt vist seg motstandsdyktig mot de vestlige sanksjonene, men den kan etter hvert slå sprekker og tvinge Kreml til å endre kurs. Her fra et møte med Putin på St. Petersburg International Economic Forum 7. juni. Foto: Sipa USA / Alamy.

Det var utvilsomt en stor hendelse da flere tusen ukrainske soldater rykket inn i den russiske regionen Kursk i begynnelsen av august. For første gang siden den tyske invasjonen i 1941 ble russisk landjord angrepet og okkupert av en utenlandsk styrke. Denne symbolske dimensjonen – som er viktig for regjeringen i Ukraina – har blitt gjentatt titt og ofte i vestlige medier. For Russlands president Vladimir Putin er operasjonen en gedigen fornærmelse, ikke minst fordi USA i forkant hadde gitt Ukraina grønt lys til å bruke amerikanske kortdistansemissiler. Er invasjonen et vendepunkt i krigen?

Militært sett ser det ikke slik ut med utviklingen på bakken: I midten av september startet Russland en motoffensiv, samtidig som russerne har fortsatt framrykkingen i Donbas i stedet for å trekke ut deler av sine styrker der, slik den ukrainske militærledelsen hadde håpet. Russland har heller ikke endret strategi. Kreml er overbevist om at de har tiden på sin side i denne utmattelseskrigen, og ser ikke ut til å ville endre tempo. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal