Arabiske dilemmaer

De arabiske landene har forholdt seg passive til Israels krig mot Gaza og Libanon, for ikke å ødelegge for normaliseringen med Israel. Nå frykter de at Israel vil utvide krigen til Iran.

november 2024
Demonstranter i Teheran med bilder av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, som ble drept av Israel 27. september. Etter drapet har spenningene mellom Iran og Israel vokst, med gjengjeldelsesangrep fra begge sider. Foto: Atta Knare, AFP / NTB.

Til tross for en vold uten sidestykke mot sivile og en ekstrem ødeleggelse av byområder og infrastruktur har de arabiske statene gjort lite for å komme palestinerne til unnsetning i Gaza, på Vestbredden eller i Libanon. Den arabiske «motstandsfronten» som oppsto på 1970-tallet etter forsoningen mellom Egypt og Israel, har nå gått i oppløsning, enten på grunn av avstand (i Algeries tilfelle) eller borgerkrig og statskollaps, som i Irak, Libya, Syria og Jemen. Monarkiene i Persiabukta er på sin side enten pinlig tause eller nøyer seg med en overfladisk solidaritet, hovedsakelig i FN. Det skyldes ikke bare et militært mindreverdighetskompleks og fascinasjon for Israel, men også en iver etter å forsvare egne interesser.

For eksempel sender De forente arabiske emirater en betydelig nødhjelp med lastebil til Gaza og tilbyr å utplassere soldater når krigen er over, men de har ikke gitt opp å bevare gode forbindelser med Israel. Dermed er det uaktuelt for føderasjonens ledere å revurdere normaliseringen med Israel, som ble en realitet med undertegnelsen av den USA-initierte Abraham-avtalen 13. august 2020. Israel og Emiratene har siden etablert en rekke felles prosjekter innen ny teknologi, forsvar og turisme. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal