En farlig idé

Politikken er så diskreditert at ingen lenger våger å ta navnet i sin munn. Da EU-kommisjonen i juni igangsatte prosedyrer mot sju land for å ha for store underskudd og varslet sanksjoner hvis ikke de fikk orden i regnskapene, insisterte økonomikommissær Paolo Gentiloni på at det ikke var snakk om innstramminger. Joda, innrømmet han, Brussel krevde en innsats fra landene etter gavmildheten under koronapandemien, men man måtte «ikke forveksle forsiktighet i pengebruken, som er obligatorisk for land med store underskudd og høy gjeld, med innstramminger» (Il Messaggero, 20. juni 2024).

Noen måneder senere omtalte den franske regjeringen sitt forslag om å kutte 40 milliarder euro i statsbudsjettet neste år, som et «ansvarlig» og «sannferdig» budsjett. Den italienske regjeringen, som planlegger å kutte 13 milliarder euro i året de sju neste årene, snakker på sin side om en «tilpasningsbane». I-ordet synes også å være forbudt i Quebec, der lederen for den kanadiske provinsens finansdepartement, til tross for at det er varslet ansettelsesstopp i flere departementer, insisterte: «Det er ikke sant at det dreier seg om innstramminger.» (…)