Krigersk feminisme

I en testosteronmettet internasjonal politikk tiltrådte Annalena Baerbock som Tysklands utenriksminister i 2021, bevæpnet med en eksplosiv politisk linje: en «feministisk utenrikspolitikk [som er] en integrert del av vår verdistyrte utenrikspolitikk». Ifølge retningslinjene publisert av utenriksdepartementet, er hovedtrekkene i denne politikken å «utvikle en ‘feministisk refleks’», «ta hensyn til kjønnsspesifikke risikoer og interseksjonelle sårbarheter», gjennomføre «FN-resolusjonen om ‘kvinner, fred og sikkerhet’» og «skape trygge rom». Med Israels systematiske bombing av skoler og sykehus i Gaza, hvor kvinner og barn utgjør flertallet av ofrene, fikk Baerbock en mulighet til å sette sin «feministiske utenrikspolitikk» ut i praksis.

I sin tale til Forbundsdagen 10. oktober, til minne om Hamas-massakrene i Israel ett år tidligere, sa hun ikke et ord om palestinernes skjebne. I stedet leverte hun en eiendommelig tolkning av folkeretten: «Selvforsvar betyr naturligvis ikke at man bare angriper terroristene, men også tilintetgjør dem. Det er derfor jeg har vært så tydelig: Når Hamas-terrorister forskanser seg bak folk, bak skoler, beveger vi oss inn i svært vanskelige felt, men vi viker ikke unna dem. Det er derfor jeg har gjort det klart for FN at også sivile steder kan miste sin beskyttede status når terrorister misbruker dem. Dette er Tysklands standpunkt. Det er dette Israels sikkerhet betyr for oss.» (…)