Plastindustriens løgner

Vi drikker, spiser og puster plast. I over flere tiår har den petrokjemiske industrien bevisst dekket over at gjenvinning av plast verken er økonomisk bærekraftig eller teknisk mulig.

Hvert år blir 350 millioner tonn plastavfall dumpet rundt om i verden. Her fra en søppeldynge i Guwahai i den indiske delstaten Assam, 4. juni 2021. Foto: David Talukdar, NurPhoto / Alamy.

Slutten på jernalderen? På begynnelsen av 1960-tallet spådde forskere og plastprodusenter at de store framskrittene innen framstilling av polymerer, ville utkonkurrere metall, glass og tre som verdens mest brukte materialer. Alle var i ekstase. I 1957 beskrev semiologen Roland Barthes plast som en «alkymistisk substans», et «mirakuløst stoff». Året etter lot poeten Raymond Queneau seg lokke til å skrive en «styrenesang» hvor han lovpriste estetikken til de «utallige bruksgjenstandene» som ville skapes av nafta, en væske utvunnet ved destillering fra råolje, som det meste av plasten blir laget av.

Seksti år senere har plasten knust konkurrentene fullstendig. Mellom 1950 og 2015 produserte den petrokjemiske industrien over åtte milliarder tonn plast. Det meste av denne plasten har blitt produsert de siste tjue årene, og produksjonen har siden fortsatt å øke i et heseblesende tempo. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal