Verken propaganda eller regimekritikk

Iransk film har opplevd både publikums- og kritikersuksesser i utlandet. Men regissørene må balansere på en knivsegg mellom den iranske sensuren og det utenlandske publikummet de ofte henvender seg til.

november 2024
Fra Mohammad Rasoulofs The Seed of the Sacred Fig, som vant juryens spesialpris i Cannes i mai. Foto: Festival de Cannes.

Den 25. mai vant den iranske regissøren Mohammad Rasoulof juryens spesialpris i Cannes for sin nyeste film, The Seed of the Sacred Fig. I omtalen av pristildelingen ble det påpekt at Rasoulof fikk yrkesforbud i hjemlandet, og senere ble fengslet før han dro i eksil. I 2011 høstet en annen iransk film internasjonal anerkjennelse, med blant annet Oscar for beste utenlandske film: Asger Farhadis Nader og Simin – et brudd.

I motsetning til The Seed of the Sacred Fig ble Farhadis film ansett for å være i tråd med verdiene til det islamske regimet i Iran. Nader og Simin – et brudd ble laget noen år før Iran åpnet seg mot verden under presidentperioden til Hassan Rohani (2013–2021) og med atomavtalen i 2015–2018. Suksessen markerte starten på en ny iransk filmbølge med blant annet Ida Panahandehs Nahid (2015), Farhadis En handelsreisende (2016) og Mannen mot strømmen (2017) av Rasoulof, mens regimet ennå tolererte ham. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal