Hvordan i alle dager kunne en person som Donald Trump på ny bli valgt til USAs president? For å forstå Trumps valgseier i november må vi se hva den gjenspeiler, nemlig en polarisering av amerikansk politikk som startet for tretti år siden. Mellom 1994 og 2014 vokste andelen republikanske velgere som så Demokratene som en «trussel mot landets ve og vel» markant, fra 17 prosent til 36 prosent. Trenden var den samme hos demokratiske velgere, der 16 prosent så Republikanerne som en trussel i 1994, og 27 prosent tjue år senere. Denne ideologiske polariseringen var bakteppet for valget i 2016, som Trump vant med knapp margin.
I snart et kvart århundre har USAs to dominerende partier hatt en påfallende jevn oppslutning. I de sju presidentvalgene mellom 2000 og 2024 har stemmeandelene til de to partiene svingt innenfor et smalt intervall: fra 48 prosent til 53 prosent for Demokratene, og fra 46 prosent til 51 prosent for Republikanerne. Det betyr at uansett hvilken kandidat Republikanerne hadde stilt med i 2024, så ville denne kunne ha regnet med å få minst 45 prosent av stemmene – noe som er sentralt for å forstå hvordan halvparten av velgerne kunne stemme på en kandidat med så mange negative egenskaper som Trump.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal