Vi står i dag overfor en krise for demokratiet. Det er de fleste enige om, men det som ikke er like godt forstått, er at denne krisen ikke bare har sin opprinnelse i det politiske feltet. Den kan dermed ikke overvinnes ved å reformere politikken, slik mange demokratiteoretikere hevder, gjennom for eksempel å fremme saklig debatt, dyrke tverrpolitisk dialog, styrke «det demokratiske etos», reaktivere «den konstituerende makt» eller frigjøre kraften i «antagonismen».
For demokratiets problemer i dag er ikke bare knyttet til politikken eller avgrenset til visse deler av samfunnet. De er snarere et spesifikt politisk uttrykk for en generell krise som omslutter hele vår samfunnsorden. De har sin opprinnelse i selve sammenføyningene til denne ordenen – i dens institusjonelle strukturer og grunnleggende dynamikk. Å forstå disse problemene krever derfor et kritisk blikk på den sosiale totaliteten, som mange identifiserer med nyliberalismen – ikke uten grunn. Men nyliberalismen er bare en form for kapitalisme, og alle former for kapitalisme bærer i seg en motsetning som gir den en tendens til å skape politiske kriser. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
