EU-drømmen splitter Georgia og Moldova

Krigen i nabolandet Ukraina preget valgene i Georgia og Moldova i oktober. Likevel ble det ingen knusende valgseire for partiene som er mest fiendtlig innstilt til Russland.

desember 2024
Moldovere i kø utenfor et valglokale i Moskva 20. oktober. Opposisjonen kritiserte myndighetene for å ha redusert antallet stemmelokaler i Russland, hvor det bor mange moldovere. Foto: Evgenia Novozhenina, Reuters / NTB.

For første gang siden Brussel ga Georgia (desember 2023) og Moldova (juni 2022) status som kandidater til EU-medlemskap, ble det avholdt valg i oktober – parlamentsvalg i Georgia, og presidentvalg og folkeavstemning om å grunnlovsfeste målet om EU-medlemskap i Moldova. I Vesten forventet man et valgskred for de pro-europeiske partiene i disse landene, der man antok at det store flertallet hadde vendt Russland ryggen etter invasjonen av Ukraina. Det skjedde ikke.

Ifølge de offisielle resultatene stemte 53 prosent av de georgiske velgerne på det sittende regjeringspartiet, som motstanderne kaller pro-russisk. I Moldova fikk den pro-europeiske presidenten Maia Sandu over 54 prosent av stemmene i andre valgomgang, men i folkeavstemningen vant ja-siden bare så vidt med 50,4 prosent av stemmene. Sandus tilhengere hevdet at dette relativt skuffende resultatet skyldtes russisk innblanding, en påstand vestlige regjeringer og medier var raske med å spre videre. Men selv om Russland garantert forsøkte å påvirke nabolandene, er det langt fra den eneste forklaringen.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal