2024 var et stort år for Alternative für Deutschland (AfD). I juni fikk ytre høyre-partiet, som ble stiftet i 2013, 15,9 prosent av stemmene i EU-valget, og ble med det Tysklands nest største parti etter konservative Kristeligdemokratisk union (CDU). I september sendte partiets resultater i tre delstatsvalg i øst sjokkbølger gjennom tysk politikk: 29,2 prosent i Brandenburg, der AfD så vidt ble slått av sosialdemokratiske SPD (30,9 prosent); 30,6 prosent i Sachsen, like bak CDU (31,9 prosent), mens partiet vant i Thüringen med 32,8 prosent. For første gang siden andre verdenskrig er et høyreradikalt parti størst i et tysk delstatsparlament. Selv om die Brandmauer, «brannmuren» de andre partiene har reist mot partiet, holder AfD borte fra makten, har det et blokkerende mindretall, som AfD-lederen i Thüringen, Björn Höcke, ikke nøler med å bruke.
Ett trekk er slående i AfDs valgresultater: den store oppslutningen hos unge i en tid der partiet, i motsetning til flere av sine europeiske motsvar, blir stadig mer radikalt og nå går inn for en storstilt «remigrasjon». I EU-valget i juni stemte 16 prosent av velgerne mellom 16 og 24 år på AfD, mot 17 prosent på CDU, som ble størst, mens miljøpartiet Die Grünen mistet to tredjedeler av velgerne sine i denne aldersgruppen (fra 33 prosent i 2019 til 11 prosent i 2024). I 2019 bidro klimabevegelsen Fridays for Future til at Die Grünen økte sin oppslutning, som var på sitt høyeste på den tiden. I 2024 ble de straffet av velgerne for sine nederlag og kompromisser i koalisjonsregjeringen ledet av Olaf Scholz. I delstatsvalgene i september fikk AfD enda høyere oppslutning i aldersgruppen 18–24 år enn i resten av befolkningen: 31 prosent i Sachsen og Brandenburg, 38 prosent i Thüringen. Hvorfor stemmer de unge i Øst-Tyskland ikke lenger rødt eller grønt, men brunt?
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
