Nærmest som en frykt for tomrom ser Israel ut til å mislike usikkerheten som følger med politiske endringer i nabolandene. I det minste er myndighetene raske med å utnytte vakuumet til sin fordel. Allerede før nyheten om at Bashar al-Assad hadde flyktet spredte seg om morgenen 8. desember, var de i sving.
Den første maktdemonstrasjonen var utplasseringen av militærstyrker i den demilitariserte sonen på Golanhøydene, som overvåkes av de tusen fredsbevarende soldatene i FN-styrken UNDOF. Denne nesten 80 kilometer lange buffersonen ble opprettet etter våpenhvilen som ble inngått i 1974, seks måneder etter at Syria uten hell hadde forsøkt å gjenerobre Golanhøydene, som Israel erobret 1250 kvadratkilometer av i 1967, det vil si to tredjedeler av området. Dette området, hovedsakelig befolket av drusere, har siden den gang vært definert som et okkupert territorium, og med årene har Israel bygd en rekke bosettinger her. I 1981 annekterte Israel området etter at Knesset vedtok en lov som FNs sikkerhetsråd umiddelbart erklærte ugyldig. Så langt er det bare USA, under Donald Trumps første presidentperiode i 2019, som har godkjent denne annekteringen.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
