Den 11. november offentliggjorde de internasjonale dommerne i Haag et brev fra Radislav Krstić, den første europeeren som ble dømt for folkemord. For å styrke sin søknad om betinget løslatelse innrømmet den tidligere generalmajoren og kommandanten for Drina-korpset i den bosnisk-serbiske hæren (VRS) for første gang forbrytelser han tidligere hadde nektet for å ha begått: «Jeg aksepterer dommen som fastslår at styrkene i hæren jeg tilhørte, begikk folkemord mot bosniske muslimer i Srebrenica i juli 1995. Jeg hjalp og støttet folkemordet fordi jeg visste at noen medlemmer av hovedstaben hadde til hensikt å begå det.»
Tjue år tidligere, i april 2004, hadde ankekammeret til Det internasjonale krigs-forbryter-tribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) dømt Krstić til 35 år i fengsel for medvirkning til folkemord. I dommen ble det slått fast at «selv om han ikke var tilhenger av denne planen […], visste han at ved å tillate bruk av Drina-korpsets ressurser bidro han på betydelig vis til henrettelsen av bosnisk-muslimske fanger». Dommen fastslo også at folkemord handler om noe mer enn «massedrap» eller «etnisk rensing». Med sin granskning av voldshandlingene som ble begått under krigen i Bosnia-Hercegovina, klargjorde ICTY – en forløper for ICC – rammene for mulig straffeforfølgelse i henhold til Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (Folkemordkonvensjonen), som ble vedtatt 9. desember 1948 og nå er ratifisert av 153 land.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
