Motstandskamp i israelske fengsler

Siden 1967 har nesten én million palestinere sittet fengslet i kortere eller lengre perioder. I de israelske fengslene har mange, og særlig kvinnene, fått både utdanning og politisk skolering.

Khalida Jarrar har vært en sentral skikkelse i bevegelsen for de kvinnelige fangenes rettigheter. Her fra feiringen da hun ble løslatt i juni 2016 etter femten måneder i fengsel. Hun ble arrestert igjen i desember 2023 og har sittet fengslet siden. Foto: Nedal Eshtayah / APA Images / Zuma Wire / Alamy.

Gledesrop og tårer som renner nedover slitne ansikter etter en uutholdelig lang venting, naboer som kommer for å gratulere. I slutten av november 2023 viste videoer på sosiale medier nærmest i sanntid at flere titalls kvinnelige fanger ble løslatt fra israelske fengsler og gjenforent med sine kjære. Noen var blitt arrestert bare uker tidligere, andre var blitt fengslet for over ti år siden, ofte av uklare grunner. Noen var mindreårige, andre var eldre med helseproblemer.

Siden staten Israel ble opprettet i 1948, har fengslene hatt en sentral rolle i dominansforholdet som preger palestinernes hverdag. Med årene har koloniseringen skapt en juridisk ulikhet basert på etnisitet: For samme forbrytelse begått på samme sted vil en palestiner bli stilt for en militærdomstol, mens en bosetter vil bli stilt for en vanlig sivil domstol. Denne diskrimineringen rammer alle palestinerne, enten de bor på Vestbredden eller i Jerusalem, er statsborgere i Israel eller bor i utlandet. De blir sett som en mistenkelig folkegruppe og en trussel mot staten, og får dermed status som «sikkerhetsfanger». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal