Nasjonalisme forkrøpler Russlands krigsindustri

En stadig hissigere nasjonalisme har fått potensielle arbeidsinnvandrere fra Russlands naboland til å velge andre destinasjoner.

På grunn av lave fødselstall etter Sovjetunionens kollaps har russisk økonomi lenge vært avhengig av arbeidsinnvandrere. Her blir sentral­asiatiske arbeidere kontrollert på Den røde plass i Moskva, 31. desember 2013. Foto: Nikolay Vinokurov, Alamy.

Mens Russlands militærindustrielle kompleks går for full maskin, sliter landet med en alvorlig mangel på arbeidskraft anslått til fem millioner mennesker (6,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen). Fallende fødselstall på 1990-tallet har ført til en knapphet på unge arbeidstakere. I tillegg har Russland siden 2020 mistet to–tre millioner yrkesaktive som følge av koronapandemien, mobiliseringen til hæren og de mange krigsmotstanderne som har flyktet landet. Dessuten har de sivile sektorene av økonomien blitt svekket av at mange arbeidere er overført til våpenindustrien.

Russland har i lang tid kompensert for sine demografiske problemer med innvandring. Med sju–åtte millioner utenlandske arbeidere i landet i 2013 var Russland verdens nest største mottaker av migranter, ifølge FN. I dag er antallet en tredjedel av hva det var den gang. Med tiden har det også blitt færre land som forsyner Russland med arbeidsinnvandrere, fordi andelen russisktalende i de tidligere sovjetrepublikkene synker, samtidig som disse landene er blitt mer orientert mot det europeiske markedet. For eksempel har antallet arbeidsinnvandrere fra Moldova falt fra 700 000 i 2014 til 80 000. I fjor kom nesten 90 prosent av arbeidsinnvandrerne fra enten Usbekistan, Tadsjikistan eller Kirgisistan. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal