Uttrykket «menneskelig skjold» er relativt nytt, men praksisen er like gammel som krigen selv. «På 600-tallet brukte kineserne ‘barbariske’ stammer langs den tyrkisk-mongolske grensen som menneskelige skjold, mens mongolene brukte fanger som skjold under erobringene sine», forteller Neve Gordon og Nicola Perugini i boka Human Shields (2020). I dag forbyr folkeretten å bruke «menneskelig skjold». Artikkel 8 i vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) fastslår at krigførende parter i en konflikt mellom stater begår en krigsforbrytelse hvis de utnytter «en sivilpersons eller en annen beskyttet persons tilstedeværelse for å oppnå at visse steder eller områder ikke kan gjøres til gjenstand for militære operasjoner».
Sedvaneretten har også utvidet dette forbudet til å gjelde andre væpnede konflikter. Men med krigene i Midtøsten har «menneskelige skjold» igjen blitt et stridstema. Israel rettferdiggjør de skyhøye drapstallene i Gaza med at Hamas gjemmer seg bak sivile – noe det israelske militæret selv blir beskyldt for. I en tale til Forbundsdagen 10. oktober ga Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sin støtte til Israels framferd: «Sivile steder kan miste sin beskyttede status når terrorister misbruker den.» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
