Rwandas to ansikter

Rwanda blir trukket fram som et forbilde innen utvikling og likestilling, men med sin støtte til opprørsbevegelsen M23 forverrer Kagame-regimet krisen i nabolandet DR Kongo og utfordrer grensene i regionen og i Afrika.

Innbyggere i Bukavu i den kongolesiske provinsen Sør-Kivu samles for et offentlig møte 20. februar med M23, den Rwanda-støttede opprørsgruppen som erobret byen tidligere samme måned. Foto: Luis Tato, AFP / NTB.

I midten av januar tok 23. mars-bevegelsen (M23), en opprørsgruppe støttet av Rwanda, nok en gang kontroll over Goma øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Mindre enn en måned senere inntok opprørerne Bukavu i Sør-Kivu. Dette er ikke første gang Goma har falt i deres hender: I november 2012 gikk de med på å trekke seg ut av storbyen ved Kivu-sjøen etter to uker. Ett år senere la opprørsgruppen ned våpnene etter uavbrutte kamper, forhandlinger og internasjonalt press på Rwanda.

Denne gangen er situasjonen annerledes: M23 holder stand i Goma og fortsetter å rykke fram med støtte fra over fire tusen soldater fra Rwandas forsvarsstyrker og tunge våpen, som panservogner, droner og luftvernmissiler. Mens Rwandas president Paul Kagame hevder at han «ikke vet» (CNN, 3. februar) om styrkene hans opererer inne i nabolandet, har FNs ekspertgruppe for DR Kongo slått fast at det er tilfellet, i seks rapporter publisert mellom 2022 og 2024. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal