Siden den amerikanske statsviteren Joseph Nye lanserte begrepet i 1990, har soft power, myk makt, ofte blitt brukt til å beskrive påvirkningsdiplomatiet i den USA-sentriske liberale globaliseringen som nå er i ferd å rakne foran øynene våre. Begrepet har med tiden også blitt særlig flittig brukt av politikere, eksperter og kommentatorer i Europa og Kina. Men i en tid preget av opprustning, forvitring av folkeretten og en stadig mer aggressiv etnonasjonalisme har den myke makten mistet grepet om virkeligheten – om den noen gang har hatt det.
Med kuttene i bevilgningene til USAid har Donald Trump gått til angrep mot en institusjon som ble opprettet for å bekjempe kommunismen – og «illiberale» regimer etter Sovjetunionens fall – ved å spre et glansbilde av «den frie verden». Viljen til å vinne hjerter og sinn erstattes nå av rå maktkamp med stormaktene (Kina, Russland) og brutal dominans over de «svake» (Panama, Colombia, Palestina). «De sterke gjør det de kan, de svake lider det de må» – denne athenske vendingen, som Tukydid gjorde berømt, passer godt som beskrivelse på det trumpske diplomatiet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
