Franz von Papen var et geni. Det mente i hvert fall han selv og den borgerlige blokken som støttet hans forsøk på å skape «stabilitet» gjennom en union mellom høyrepartiene, en union som endte med at Hitler-Papen-regjeringen ble tatt i ed 30. januar 1933 klokka 11.15. Etter to parlamentsvalg som følge av to oppløsninger av Riksdagen i 1932, samt et presidentvalg, så det ut til at en varig regjering var sikret gjennom denne «nasjonale konsentrasjonen», som ikke la skjul på at den ønsket å avskaffe demokratiet.
Regjeringsdannelsen framsto utvilsomt som en genistrek. I nesten tre år hadde den «nasjonale leiren» villet ta nazistene inn i regjeringsvarmen, og i tre år hadde nazistene nektet å bli med i en regjering hvis ikke Adolf Hitler ble rikskansler. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
