Tirsdag 11. mars ble de bilaterale fredssamtalene mellom Russland, USA og Ukraina gjenopptatt i Saudi-Arabia, 5000 kilometer fra Brussel. For første gang siden våren 2022 skimtet man reelle utsikter til våpenhvile og kanskje fred. Samtidig var de europeiske lederne – desorienterte av oppførselen til sin turbulente amerikanske leder og besatt av opprustning – utestengt fra samtalene de hadde nektet å ta initiativ til. Likevel erklærte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for EU-parlamentet samme dag: «Dette er Europas øyeblikk.»
Helt siden Frankrike og Nederland avviste EUs grunnlovstraktat våren 2005, har institusjonene i Brussel gjentatt et etter hvert velkjent manus: Først gir en internasjonal krise som avslører unionens svakheter, lederne anledning til å utbasunere at krisen snarere tvert imot har forent et handlekraftig EU. Så leder en rekke hasardiøse beslutninger, ofte tatt i all hast under press fra mediene, til et sviende nederlag som betales med ytterligere nedbygging av innbyggernes sosiale beskyttelse. Til slutt får sinne i befolkningen og den økte oppslutningen om ytre høyre det medfører, forskremte nyliberale eliter til å unndra nye områder fra det nasjonale demokratiet og overføre dem til byråkratiet i Brussel. Denne sjokkstrategien så vi etter finanskrisen i 2008, statsgjeldskrisen i 2012, brexit i 2016 og koronapandemien i 2020, og vi ser den nå med krigen i Ukraina.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
