Tradisjonen lever videre. Siden 1950-tallet har Det hvite hus vært pyntet i irske farger i mars. Bill Clinton startet i sin tid en tradisjon med å invitere taoiseach, Irlands statsminister, til Washington på St. Patricks Day. Da Joe Biden i fjor møtte Leo Varadkar i grønt slips og med kløver i jakkeslaget, diskuterte de krigen i Midtøsten. «Det irske folk er dypt rystet over katastrofen som utspiller seg foran øynene våre i Gaza», sa statsministeren på deres felles pressekonferanse. «Når jeg reiser rundt i verden, spør ledere meg ofte hvorfor irene føler så mye empati med det palestinske folket. Svaret er enkelt. Vi ser vår egen historie i deres øyne. En historie med fordrivelse og frarøvelse, fornektelse av en nasjonal identitet, tvungen utvandring, diskriminering og nå hungersnød.» I 1846–1849 opplevde Irland en hungersnød som tok livet av 1,5 millioner mennesker etter at potetavlingene ble rammet av tørråte. Katastrofen utløste også en masseutvandring til USA.
Få europeiske sentrum-høyreledere ville sagt noe lignende. Siden krigen mot Gaza startet, har nesten alle de europeiske landene inntatt et mer eller mindre uttalt pro-israelsk standpunkt. Etter at Israel igangsatte sin offensiv mot Gaza i oktober 2023, var den irske regjeringen den første som kritiserte israelerne for disproporsjonal voldsbruk. Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen besøkte Israel og mente at Israel bare utøvde sin rett til å forsvare seg, tok Irlands president Michael D. Higgins avstand fra uttalelsen. Varadkar la enda mindre imellom og fordømte «noe som ligner stadig mer på hevn», og kritiserte EU for å være «dobbeltmoralsk». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
