På grusveien i Nepal

Snart tjue år etter at borgerkrigen tok slutt, har freden fått fotfeste i Nepal. Nå vender befolkningen ryggen til maoistene som styrtet monarkiet og innførte demokrati, men ikke holdt løftene om bedre levekår.

april 2025
Den idylliske landsbyen Thabang var i 2002 åsted for en brutal massakre under borgerkrigen. Nå virker det som det nepalske samfunnet har lagt konflikten bak seg. Foto: Sunil Sharma, Zuma / Alamy.

Thabang, landsbyen hvor det maoistiske opprøret i Nepal startet i 1996, ligger bare 40 mil fra Katmandu. Likevel tar det to dager å komme seg dit med motorsykkel, og tre med buss, hvis alt går som det skal.

På motorveien Mahendra, oppkalt etter Nepals tidligere konge (1955–1972), går trafikken i tjue kilometer i timen på grunn av et gigantisk og tilsynelatende evigvarende arbeid for å utvide veien. Men det skal bli verre. For etter å ha tatt av «motorveien» og begynt oppstigningen i Himalaya, forsvinner asfalten og erstattes av grusveier gravd ut av fjellsiden med gravemaskiner. Under regntiden, vanligvis i juni, utsletter strie strømmer med gjørme og stein disse grusveiene. Gravemaskinene går dermed igjen løs på fjellsidene, til stor skuffelse for de mange trekkers, fotturistene, fra hele verden. «For meg er Annapurna ødelagt», sier Tobby, en webdesigner fra California. «For ti år siden bodde folk i landsbyer som klamret seg fast til fjellsidene, avskåret fra omverdenen. Det var virkelig autentisk! Nå blir du stadig forbikjørt av jeeper som virvler tonnevis av støv i ansiktet på deg.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal