Arabiske dilemmaer
De arabiske landene har forholdt seg passive til Israels krig mot Gaza og Libanon, for ikke å ødelegge for normaliseringen med Israel. Nå frykter de at Israel vil utvide krigen til Iran.
De arabiske landene har forholdt seg passive til Israels krig mot Gaza og Libanon, for ikke å ødelegge for normaliseringen med Israel. Nå frykter de at Israel vil utvide krigen til Iran.
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Mens Israels krig mot Gaza fortsetter og den humanitære situasjonen blir stadig verre, har en skjebnesvanger konflikt mellom Israel og Iran blitt midlertidig avverget. Men krigshissingen vil trolig blusse opp igjen mellom erkefiendene.
De arabiske landene har høylytt fordømt Israels angrep på Gaza, men gjort lite. Med Saudi-Arabia og Emiratene i førersetet ofres Gaza for andre interesser og ambisjoner.
Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.
Hva vil Muqtada al-Sadr? Den religiøse og politiske lederen overrasker stadig med sine uventede initiativ.
I september 1973 vedtok bevegelsen av alliansefrie stater å skape en «ny økonomisk verdensorden». Men andre hendelser samme år druknet det ambisiøse prosjektet.
Etter sju år har Iran og Saudi-Arabia gjenopptatt sine diplomatiske forbindelser, med Kina som mekler. Men det gjenstår å se om Saudi-Arabia og Iran klarer å overvinne sine mange uenigheter.
Av ulike grunner ønsker ikke Algerie og Marokko å ødelegge forholdet til Russland. Mens Algerie lenge har hatt nære bånd til Kreml, ønsker Marokko ikke russisk innblanding i Vest-Sahara.
Etter Jom kippur-krigen i oktober 1973 bestemte OAPEC-landene seg for å drive opp oljeprisen for å legge press på landene som hadde støttet Israel. Det førte til en krise i Vesten, men bidro også til å forlenge oljealderen.
Det kraftige fallet i ukrainsk korneksport og sanksjonene mot Russland har skapt stor uro i kornmarkedene. Importlandene leter etter nye leverandører, mens 1,7 milliarder mennesker står i fare for å rammes av sult og nød.
Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.
Fra Algerie til Kuwait har protester på sosiale medier kastet lys over utbredt seksuell trakassering og vold mot kvinner. Myndighetene benytter gjerne anledningen til å skryte av landenes ytringsfrihet, men tolererer ikke krav om politiske endringer.
Med den kalde krigen mellom Iran og oljemonarkiene i Persiabukta som bakteppe, har flere arabiske land brutt den diplomatiske boikotten av Israel som har hersket i over femti år.
Evangelikale kristne har bidratt til å få både Jair Bolsonaro og Donald Trump valgt. Vekkelsesbevegelsen er blitt ubønnhørlig politisk.
Kobolt er unnværlig i dagens batterier og en av verdens mest ettertraktede råvarer. Mens de store produsentene av elbiler, mobiltelefoner og datamaskiner frykter knapphet, arbeider barn i de kongolesiske gruvene for å forsyne dem med det blå metallet.
Libaneserne er så sinte at Nasrallah ikke kan angripe demonstrantene uten å risikere at Hizbollah mister troverdighet.
Tyrkia har invadert Nordøst–Syria for å stanse det kurdisk-ledede selvstyreprosjektet. Invasjonen har stokket om kortene i Syria og skapt nye naturstridige allianser i borgerkrigens åttende år.
Oljepenger får både journalister, akademikere og pengelense organisasjoner til å forlate sine prinsipper.
I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?
Algerierne har i månedsvis demonstrert for å fjerne Abdelaziz Bouteflika, men ingen vet hvem som egentlig bestemmer.
Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.
Erobring av byen Afrin fra de kurdiske styrkene i Syria 19. mars har styrket Erdoğans krigerske propaganda. Han nøler nå ikke med å angripe NATO verbalt for å smiske med nasjonalistene, som han håper skal få ham gjenvalgt.