Hovmod for fall
Tár er en både feministisk og anti-feministisk film om en kvinnes suksess i ukjent terreng – en dirigentjobb i verdensklasse, en posisjon som regel forbeholdt menn.
Tár er en både feministisk og anti-feministisk film om en kvinnes suksess i ukjent terreng – en dirigentjobb i verdensklasse, en posisjon som regel forbeholdt menn.
I syv tiår har tidsskriftet Sight and Sound invitert fremtredende regissører og kritikere til å stemme over tidenes beste filmer. Den nye listen som kom i desember, vitner om en revurdering av filmhistorien med Chantal Akermans Jeanne Dielman på toppen.
Ian McEwans Leksjoner har tydelige selvbiografiske trekk, men bør kanskje først og fremst leses som en biografi over samtiden, hvor storpolitiske hendelser former de personlige relasjonene og livsvalgene.
Stanley Kubricks Barry Lyndon fremheves stadig av regissørkolleger og kritikere som en av hans viktigste, og denne anerkjennelsen er fullt fortjent. Fokuseringen av verden av i går blir utført med vilje til fornyelse. Samtidig bærer den arven fra stumfilmen videre.
I en alder av 90 år er Jean-Luc Godard fortsatt en av Europas mest markante filmskapere, etter nærmest å ha revolusjonert filmkunsten på 1960- og 1970-tallet med en hardkokt sjangerstil, ukonvensjonelle kvinneportretter, radikalisme og anti-fiksjon.
Ni år etter at Contagion hadde premiere, har pandemifilmen fått ny aktualitet.
Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske seg?
Melancholia er Lars von Triers versjon av science fiction. Den kan lede tankene i mange retninger, især som allusjon til katastrofeaktualitetene: Hva taper vi om jorden går under?
Den evigunge poeten, vismannen og trubaduren Jan Erik Vold fyller 80 år 18. oktober. Det er en anledning til å feire et spesielt forfatterskap og fenomenet Vold med et tilbakeblikk på hans diktning fra 1960- og 1970-tallet.
Med forlagssatire og metafysikk i utkant av motebransjen viser Olivier Assayas seg som en av vår tids mer oppfinnsomme filmskapere.
Olivier Assayas’ blandede herkomst har bidratt til en markant kosmopolitisme.
I sin merkelige splittethet er Serotonin et sterkt stykke litteratur, hvor Houellebecqs sedvanlige pornofiksering bare er et langt preludium til en fortelling om lengsel etter lykke.
The House That Jack Built viser oss gang på gang at Lars von Trier er og blir en glimrende og problematisk provokatør.
Havet blir varmere, brannene og stormene villere, og nye virus og parasitter ser dagens lys. Kan det lede til et økofascistisk kupp i Norge i 2050?
Storpolitisk spill, intern rivalisering og en kjærlighetshistorie med ni liv, masker og pokerfjes. Spionserien Le Bureau er tilbake med fjerde sesong.
Konkurranse, tilfeldighet, skuespill og artisteri: Fotballen har i seg alle av spillets aspekter. Men før eller senere vil den konsentrerte nådeløshet dukke opp.
La Jetée er en fiksjon som ikke anerkjenner terrorbalansen og krigens død, men som «alltid allerede» har anerkjent at døden, med sine virkelige kirkegårder og graver, i uoverskuelig fremtid vil være en betingelse for menneskelig eksistens.
Happy End er muligens Hanekes mest humoristisk ladde film, om en storfamilie der omtanken er mer marginal enn maktkamp og perversjoner, med migrantkrisen i Calais som bakteppe.
Få filmer har koblet retro- og fremtidsvisjoner med spørsmålet om det kunstige så elegant og visuelt fengende som Blade Runner.
Thelma er Joachim Triers fjerde film der hovedpersonene har oddsene mot seg, denne gang i en gjennomført sjangerorientert stiløvelse.