Lunkne når temperaturen stiger
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
Bumerang-effekten
Migrantkrisen på den hviterussiske grensen er ikke et stort komplott mot EU. Den handler snarere om en nokså enkel bumerang-effekt.
Landsbygdas revansj
Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Pandemisk byutvikling
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
Storbyene løsriver seg
Verdens storbyer blir stadig likere hverandre. De huser samme velstående og høyt utdannede befolkning, de samme skyskraperne, sterile kjøpesentrene og «kreative klyngene». Nå har de også begynt å organisere seg for å få mer makt i verden.
Preke for verden eller endre den
Dagens politikk blir stadig mer preget av skandaler og en retorikk der moralisme har erstattet ideologisk debatt.
«Hva er din rase?»
I over to århundrer har innbyggerne i USA måttet oppgi sin «rase» i folketellingene. Statistikken brukes mot diskriminering, men kan også forsterke etniske identiteter og legitimere skillene den skal bekjempe.
Mytene om masseutvandring
Den fransk-amerikanske journalisten Stephen Smith mener i en bok som hylles av den franske presidenten, at økonomisk og demografisk vekst i Afrika vil føre til en masseutvandring mot Europa. Det er en sannhet med store modifikasjoner.
I vegetarkjøttets tidsalder
Stadig flere europeere blir vegetarianere, også franskmennene, Europas største forbrukere av rødt kjøtt.
Kreativitetens uutholdelige letthet
Seattle satser hardt på å framstå som en tolerant, progressiv og miljøvennlig by, for å tiltrekke seg den kreative økonomiens gullkalver, på bekostning av arbeiderklassen.
En idé, en business
Richard Florida har klart å gjøre store penger på suksessen til boka The Rise of the Creative Class for femten år siden. Mediene har gjort ham til ekspert og han dukker stadig opp på tv og i artikler i New York Times, Wall Street Journal, Financial Times, USA Today, The Atlantic og Time Magazine – som mener at professoren har en av de 140 mest innflytelsesrike Twitter-kontoene i verden. Økonomen har startet sitt eget konsulentselskap, Creative Class Group, med en imponerende kundeliste. Her finner vi en rekke byer som Memphis, San Diego, Tampa, Rochester, Des Moines, El Paso, Milwaukee, Austin, Baltimore, Detroit, Cleveland, Toronto, Montreal, Vancouver, Dublin, Pamplona, Brisbane, Cape Town og Jerusalem. Museer, stiftelser og universiteter er også kunder, i tillegg til FN, det amerikanske arbeidsdepartementet og forumet Global City i Abu Dhabi. Florida jobber også med private selskaper. Han har gitt råd til spritselskapet Bacardi om hvordan det skal nå fram til den «kreative klassen», og Air Canada som ønsket å selge inn Canada som et «dynamisk» land. Også Cirque du Soleil har rådført seg med professoren for å vite hvilke amerikanske byer de skulle sette opp forestillinger i. Andre kunder er BMW, Converse, Absolut Vodka, hotellkjeden Le Méridien, Google og Microsoft. I tillegg til konsulentrapportene selger Richard Florida også foredrag. På nettsiden sine reklamerer Creative Class Group for foredrag for eiendomsutviklere som leter etter det ideelle stedet for å «maksimere avkastningen». Et annet handler om «talentkrigen» og hvordan bedriftsledere og personaldirektører kan «tiltrekke seg og holde på talenter». Foredraget om «markedsføring for den kreative klassen» lover å legge i detalj ut om profilen til denne forbrukergruppen. «Florida har mange år med data om hvem de er, hvor de er, hva de leser, hva de kjøper og hva som ligger bak beslutningene deres», understreker nettsiden. I et annet foredrag foreslår han løsninger for å «forvandle mangfold til merverdi». Og prisen på foredragene? 30 000–40 000 dollar stykket. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville, i Seattle for Le Monde diplomatique.
Et nedkjølt samfunn
Intense hetebølger som følge av global oppvarming gjør kunstig avkjølt luft stadig mer forlokkende, og bidrar til enda mer global oppvarming. I USA er hele nasjonen, inkludert Alaska, blitt avhengig.
Et marked i vekst
Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban middelklasse. I Kina har Willis Carriers oppfinnelse bokstavelig talt invadert alle de store byene. 200 millioner klimaanlegg ble solgt her mellom 2010 og 2016. Innen 2020 kan landet kjøle ned mer luft enn USA. Til sammenligning er India i liten grad avkjølt (to–tre prosent av boligene), men potensialet er enormt. Storbyene er gigantiske, og klimaet hett og vått. Under den ekstreme heten sommeren 2015 nådde termometeret rekordhøye 62 grader i Bhubaneswar øst i landet. For middelklassen er kunstig kulde ikke lenger utilgjengelig, og de siste ti årene har salget av klimaanlegg vokst med 15–20 prosent i året. I 2013–2014 ble det solgt 3,3 millioner anlegg. Air condition er blitt så attraktivt at bilreklamer ikke lenger skryter av hvor raskt bilen akselererer, men hvor raskt den kjøles ned. Hver sommer setter økt strømforbruk landets skrøpelige strømnett på prøve. De hyppige strømbruddene utarter iblant i gigantiske sammenbrudd, som 30. og 31. juli 2012, da 600 millioner indere mistet strømmen. Markedet er allerede godt etablert i Japan, Sør-Korea og i golflandene hvor du kan stå på ski i kjøpesentrene mens det er førti grader utenfor. Det vokser nå raskt i Brasil, Indonesia, Nigeria, Filippinene og Mexico. 700 millioner klimaanlegg vil selges innen 2030, mener Lawrence Berkeley Laboratory, og 1,6 milliarder innen 2050. Resten av planeten vil da nærme seg USA og fanges i en ond sirkel hvor klimatiseringen forverrer den globale oppvarmingen og får folk til å bruke klimaanleggene enda mer. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville er medredaktør, franske Le Monde diplomatique.
Tabutema for venstresiden
Den konservative strategien med å sette fattige franskmenn opp mot innvandrere har gjort innvandring til et avgjørende spørsmål for mange velgere og tvinger venstresiden inn på minelagt terreng.
De andres kriger
USA er lei av verden. Fristelsen til å trekke seg tilbake har hjemsøkt Obamas utenrikspolitikk siden 2009, og viser seg nå i begge leire.
Husvogn til besvær
Selv de fattige kan bli huseiere i USA. Alt de trenger å gjøre er å kjøpe en husvogn for en billig penge. Men det er da problemene begynner.
Strid om Schengen
15. desember annonserte EU et nytt politikorps som skal overvåke unionens yttergrenser. Dermed innføres nok en sikkerhetsinnstramming som ikke vil løse migrasjonskrisen.
Grønnvasking med bismak
Starbucks og Subway har erobret verden ved å framstille seg som forkjempere for naturlige matvarer, respekt for de ansatte og rettferdig handel. Men bak det etiske imaget oppfører fast food-gigantene seg som andre multinasjonale selskaper.
Ti grunnprinsipper
Konspirasjonsteoriene har svært ulikt innhold, men også noen påfallende fellestrekk. Konspirasjonsteoriene etter 11. september 2001 og angrepet mot Charlie Hebdo tidligere i år gir oss mulighet til å trekke ut ti grunnprinsipper.
Islamofobi eller fattigfrykt?
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Veldedighet mot velferdsstaten
Amerikanske politikere har i lang tid ment at frivillige og veldedige organisasjoner er bedre enn offentlige sosiale tjenester, eller i det minste billigere. Rike givere får mye oppmerksomhet, men fortsatt er det staten som i stor grad finansierer veldedigheten.
Velferd på anbud
I tretti år har vestlige politikere appellert til veldedighet og frivillighet for å frasi seg ansvaret for sosiale tjenester.
Urettens industri
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
Derfor blir du aldri kinesisk
Dobbelt statsborgerskap var tidligere suspekt, for hvor lå borgernes lojalitet, særlig i krisetider? Nå hylles dobbelt statsborgerskap i mange land for sin positive innvirkning på internasjonale relasjoner. Men holdningene til og regelverkene for nasjonalisering er fortsatt svært ulike.