En annen kunstig intelligens er mulig
På slutten av 1960-tallet begynte data-hippier å drømme om maskiner som kunne forbedre vår «naturlige» intelligens, snarere enn bare å ta over menneskelige oppgaver.
ITTs spektakulære vekst og fall
Brødrene Behn grunnla International Telephone & Telegraph som et telefonselskap i 1920. Innen få tiår var det blitt et av verdens største konsern. Som med dagens tech-giganter var støtte fra den amerikanske staten uunnværlig for selskapets ville vekst.
Kald krig om kunstig intelligens
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom Silicon Valleys hype rundt kunstig intelligens og advarslene mot en ny kald krig, denne gang med Kina. Tech-selskapene jobber iherdig for å overtale USAs generaler til å gi dem enda mer penger for å vinne kappløpet med Kina.
Brikkene i framtidens globale spill
Bilprodusentene må stanse produksjonen, de nyeste spillkonsollene er forsinket, og de politiske lederne har panikk. Dagens akutte mangel på halvlederne som finnes i alle de elektroniske dingsene vi omgir oss med, viser oss vårt århundres kommende geopolitiske strid, nemlig om kontroll over forsyningen av databrikker.
Plattformpopulismens profitable farse
I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.
«Designet i Kina, laget i Vietnam»
Kinesiske Huaweis forsprang innen 5G-teknologi har fått USA til å vedta drastiske sanksjoner. Selskapets framvekst er en trussel mot USAs etterretningsherredømme, men sanksjonene kan ironisk nok føre til at Kina blir enda mer teknologisk avansert og uavhengig.
Uberiseringen av verden
Teknologiselskapet Uber gjør bileiere til uformelle taxisjåfører. Dette har ikke bare skapt furore blant profesjonelle taxisjåfører: Navnet er nå blitt symbolet på koblingen mellom ny teknologi og et usikkert arbeidsliv.
Silicon Valley og sparepolitikken
Teknologi er løsningen på alle våre problemer, blir vi ofte fortalt, men denne ideen synes snarere å dekke over de sosiale og økonomiske konsekvensene av digitaliseringen av hverdagen.