Russlands sikkerhetsmani
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Mens dødstallene i Ukraina stiger uten at noen av sidene får overtak, sliter myndighetene med rekrutteringen til fronten. Regjeringen har gått hardt ut mot korrupsjon, men kutter samtidig i velferd og fagbevegelsen.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Russland overvurderte sine militærstyrker og trodde det ville være en enkel sak å fjerne regjeringen i Ukraina. Kreml tok katastrofalt feil. Men også Vesten har feilberegnet sin økonomiske makt, med sanksjoner som nå slår tilbake på Europa.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
Nasjonalisme og frykt for russisk innflytelse har gjort språkspørsmålet så betent i Latvia at 195 000 innbyggere fortsatt står uten stemmerett. Men for latviere flest virker tospråkligheten å være uproblematisk.
For å påvirke styrkeforholdene i EU må Latvia, et lite land med 1,9 millioner innbyggere, forene seg med andre EU-land.
Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.
Kreml ser Hviterussland som en uunnværlig buffer mot NATO, men for øyeblikket er det lite som tyder på at Russland vil redde Lukasjenko for enhver pris.
Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.
I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.
Dekningen av erobringen av Aleppo viste to tv-kanaler med diametralt motsatt innstilling.
I fjor høst protesterte russiske lastebilsjåfører mot en ny skatt. Regjeringen var raskt ute og slukket brannen, men noen av lastebilsjåførene nekter å gi seg.
Fortsette «revolusjonen» eller slåss mot separatistene? De nye makthaverne i Kiev forsøker å omdirigere protestene mot de korrupte institusjonene til en patriotisk krig mot separatistene i øst og Russland. Men noen «patrioter» har ikke gitt opp kampen.