Mona Pahle Bjerke

Kunstneren Gerhard Richters billedserie 18. oktober 1977 tok opp et ubehagelig kapittel i tysk historie–hvordan lederne av Rote Armé Fraktion, Ulrike Meinhof, Holger Meins, Andreas Baader og Gudrun Ensslin døde i Stammheimfengselet på slutten av 70-tallet. Dødsfallene førte til mye spekulasjon om hvorvidt terroristene regelrett hadde blitt likvidert av myndighetene–og billedserien 30 år senere kom som et sjokk på et tysk kunstpublikum. Høyrefløyen anklaget Richter for å sympatisere med og idealisere terroristene og deres handlinger. Venstresiden opplevde bildene som kjølige og var rasende fordi han ikke tok stilling. For Richter var bildene et nøytralt, men dyptfølt sorgarbeid over ideologi som fenomen. For ham viste bildene det tragiske ved enkeltindivider som slukes opp av ideologier og gir sitt liv til ingen nytte.

Diane Arbus–brukt denne gang i Le Monde diplomatique–var en av det tjuende århundres mest omdiskuterte fotografer. De etiske sidene ved prosjektet hennes har blitt grundig diskutert, men et annet og viktig aspekt er tilknytningen til et populærkulturelt fenomen–rocken. Fotografiene hennes gjenspeiler rock-estetikkens dyrkelse av oppløste fortellinger og marerittaktige scener, og rommer hele dens surrealistiske spekter av aggressiv forakt og «ondskapsmunter» virkelighetsflukt. Nå i oktober vises hennes arbeider både i Stockholm og London.

Har Norge nå tatt skrittet fullt og helt inn på den internasjonale kunstscenen? Det har skjedd markante endringer i måten aktørene på den internasjonale kunstscenen forholder seg til norske kunstnere på – og omvendt. Samtidig har også tilgangen på internasjonal kunst blitt større for publikum i Norge.