For første gang på over femti år har japanerne gått mot det sittende regimet. Den nye statsministeren Yukio Hatoyama har gått hardt ut mot den avtroppende regjeringens liberale reformer, men vil det være nok til å redde en skakkjørt japansk økonomi?
«Er Japan forberedt på utenomjordslig besøk?» spurte opposisjonspolitiker Yamane Ryûji under en spørretime i den japanske nasjonalforsamlingen i 2007. Spørsmålet skapte mye furore i øystaten. Særlig da forsvarsministeren, utdannings- og forskningsministeren og senere statsministeren forsøkte å svare på det, og gjorde det til en sak for mediene. «Vi kan ikke med sikkerhet si at UFO-er ikke eksisterer,» sa forsvarsminister Ishiba Shigeru til lamslåtte journalister. Han mente Japan burde lage en juridisk ramme for en væpnet intervensjon i tilfelle besøket kom. Ishibas reaksjon fikk selvfølgelig en rekke kommentatorer til å trekke på smilebåndet, samtidig som de rettet pekfingeren mot den ekstremt komplekse militære situasjonen i Japan.
Den ene skandale har avløst den andre i Tokyo. Bare noen måneder før parlamentsvalgene etterforskes opposisjonsleder Ozawa Ichiro for underslag, mens finansminister Nakagawa Soichi virket beruset under G20-møtet i Roma i februar og ble tvunget til å gå av. Noe er råttent i Japan.
Japans nyvalgte statsminister Taro Aso–den fjerde på to år–vant posten gjennom å fremme behovet for å styrke militæret, snarere enn å ta opp den økonomiske krisen som rir landet. Den mektige japanske bilindustrien er i ferd miste det en gang så solide hjemmemarkedet,
noe som gjør Kina til en reell utfordrer i sektoren.
Japan har hatt en ti års lang periode med stagnasjon. Japan hadde nylig rundt fire millioner freeters i aldersgruppen 15-34 år. Ordet freeter var i starten en betegnelse på ungdom som nektet å innordne seg vanlige normer i arbeidslivet. Den økonomiske krisen i Japan har ført til at man praktisk talt ikke har noe valg lenger, og småjobbene er som oftest noe man er nødt til å ta, ikke noe man selv velger. En annen bekymringsverdig utvikling er den sterke økningen av antallet «Nito»–fra den engelske forkortelsen NEET, som står for «Not in education, employment or training». Mange tar sitt eget liv fordi de ikke har mulighet til å klare seg lenger
