Da Putin kunngjorde at han hadde satt atomstyrkene sine i beredskap, tvang han de vestlige mediene og regjeringene til å gjenoppfriske atomvokabularet fra den kalde krigens dager. Krigen i Ukraina kan nå innvarsle en tredje atomalder, hvor atomavskrekking ikke lenger kan tas for gitt.
De fleste europeiske land ønsket en seier for Joe Biden i håp om en mindre kaotisk verdensorden. Men hvem som sitter i Det hvite hus er ikke lenger avgjørende for framtidens internasjonale politikk.
Revet mellom ønsket om å modernisere militærindustrien og landets elendige økonomi, forsøker Russland å gjenvinne sin strategiske posisjon. Men på tross av teknologisk akterutseiling er Russland fortsatt verdens nest største våpeneksportør.
De gode, de onde og Russland. For å forstå en krise må man se på historien, kulturen, økonomien og geografien, og ikke minst aktørenes ulike oppfatninger. Men i de vestlige regjeringskontorene foretrekker man grove forenklinger og moralisme.
Frankrike håpet at deres vilje til å intervenere i Syria ville styrke deres diplomatiske status. I stedet står de tilbake ydmyket og uten støttespillere.
Kinas store sprang framover innen atomvåpen og romfartsteknologi bekymrer det amerikanske forsvaret. Utviklingen kan få Obama til å gå bort fra målet om å redusere USAs atomvåpenarsenal.
Frankrikes krig i Mali har fått stor internasjonal støtte, men målene er svært uklare. Frankrike har muligheten til å lære av de mislykkede krigene i Irak og Afghanistan, men det forutsetter klare definisjoner av «terrorisme» og «stabilitet».
I slutten av mai samles NATO-medlemmene til toppmøte i Chicago. NATO har gått seg vill i de afghanske fjellene og svekkes av kutt i forsvarsbudsjetter. USA har derfor lansert konseptet smart defense: europeerne tar regningen, mens USA beholder førersetet.
Sjeldne jordarter er en gruppe metaller som er uunnværlige for nyere teknologi. Kina har nå fått tilnærmet monopol på utvinningen av disse strategiske metallene. Dette har de klart gjennom noe den vestlige kapitalismen forkaster, nemlig langsiktig tenkning.
Denne måneden avholdes det evalueringskonferanse for Ikkespredningsavtalen i FN-hovedkvarteret i New York. Her vil USA kreve nye sanksjoner mot Iran. Samtidig står tre andre sentrale land (Israel, Pakistan og India) fortsatt utenfor avtalen som på tross av sine mangler er en moralsk og juridisk viktig for verdensfreden.
Den indiske hæren glemmer Gandhi og drømmer om makt. Etter å ha gjennomført en anbudsrunde med verdens seks største flyprodusenter for å kjøpe 126 kampfly til 12 milliarder dollar, begynte India 17. august å teste ut de nye flyene, og 26. juli lanserte landet sin første atomubåtflåte. India har allerede styrket seg kraftig økonomisk, og ruster seg nå militært for å hevde seg som en global stormakt.
500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.
USA har nå for tredje gang lansert ideen om et rakettskjold. Planene om at deler av det skal utplasseres i Europa har vakt kraftige reaksjoner. Allerede før 11. September konkluderte en fransk rapport at det amerikanske prosjektet snarere er basert på en «politisk teologi» enn «strategiske analyser». Ideen om et rakettforsvar ble første gang lansert i 1957. Rakettskjoldet har siden den gang vært et moralsk spørsmål for amerikanerne. Det amerikanske territoriet er hellig og må beskyttes for enhver pris. Med tanke på rakettskjoldets plass i den amerikanske mentaliteten vil USA neppe gi opp planene med det første.
