Déjà vu i Bangsamoro
Etter fire tiår med borgerkriger som har krevd 160 000 menneskeliv har regionen Bangsamoro sør i Filippinene fått et eget parlament, indre selvstyre og større ressurser. Men selvstyret vekker foreløpig like mye håp som tvil.
Folkeopprør i Kambodsja
Statsminister Hun Sen har styrt landet med jernhånd siden 1985 og har ingen planer om å gi fra seg makten. Men nå har underbetalte tekstilarbeidere og fordrevne bønder begynt å opponere mot Sens korrupte styre.
De fattiges jord til høystbydende
Med stigende matvarepriser blir jord stadig mer attraktiv. På Filippinene blir jord som har blitt dyrket i generasjoner erklært «uproduktiv» og solgt til utenlandske investorer.
Globalt opprør mot gruvegigant
Tre selskaper har delt verdens gruvedrift seg imellom. Dette kartellet domineres av brasilianske Vale, som har et ytterst dårlig sosialt og miljømessig rulleblad. Men de siste årene har konsernet møtt en ny motstand. Arbeidstakere, miljøvernere og bønder gjør felles internasjonal front mot gruvedriftselskapets forakt for lokalsamfunn og miljø.
Biodrivstoffets bakside
Vestens tørst etter «grønt» drivstoff rammer både miljøet og de brasilianske bøndene.
– Verre enn Marcos
I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går, i takt med at den ultraliberalistiske politikken dømmer stadig større deler av befolkningen til fattigdom og analfabetisme.
Brasils takløse
Brasils slumområder vokser raskt. I São Paulo utgjorde sluminnbyggerne på begynnelsen av 2000-tallet over 11 prosent av byens befolking. Eiendomsspekulasjon og usosial bypolitikk driver stadig større deler av byens befolkningen mot slumområdene. En økende forverring av arbeidsvilkårene akselererer utviklingen. Rundt 70 prosent av arbeiderne i byene har midlertidige ansettelser med lave lønninger. Nå har De takløses bevegelse (MTST) tatt opp kampen mot eiendomsspekulasjonen og korrupte politikere. De har gjennomført en rekke okkupasjoner av ubrukte byområder og tomme boligblokker. I 2003 rettet en okkupasjon av en tomt eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen, søkelys mot politikernes uvilje til å gjøre noe med boligsituasjonen. Myndighetene reagerte med å storme det okkuperte området med helikopterstøtte og skarpskyttere på bygningene rundt. Le Monde diplomatique har besøkt de okkuperte områdene.
Ecuadors dollarbananer
I mars ble det innført unntakstilstand i Ecuador etter store demonstrasjoner mot den planlagte frihandelsavtalen med USA. På bananplantasjene føler ecuadorianske arbeidere globaliseringens konsekvenser på kroppen.
Avhengig av internasjonal solidaritet
I løpet av 90-tallet gikk Mellom-Amerika fra å være landbruksdominert til å bli «maquilera» – preget av eksportfirmaer i frisoner. Fordi Maquila-bedriftene importerer råvarene, og ikke betaler skatt, bidrar de ikke til statskassen. Og arbeidsplassene er både ustabile og dårlig betalt. I USA har holdningskampanjer overfor forbrukerne om arbeidsforholdene i maquila-fabrikkene, kombinert med press fra fagbevegelsen, tvunget de fleste store selskapene (GAP, Liz Claiborne, Nike, Reebok, osv.) til å innføre en adferdskodeks. Disse forsøker å få underleverandørene sine til å fremstå i et mer fordelaktig lys. Men det er fortsatt svært vanlig at arbeiderne i frisonene utsettes for fysisk vold, lovstridige oppsigelser, seksuell trakassering, uendelige arbeidsdager, samt manglende overtidsbetaling.
Rettferdige klær
I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.
Fra Los Angeles til San Salvador
Gjengene Mara Salvatrucha og Mara 18 oppsto i Los Angeles på 1960-tallet. I dag er de store over hele Sentral-Amerika, og spesielt i El Salvador. De utkjemper en tilsynelatende irrasjonell kamp mot hverandre, men tilhørigheten til en gjeng er likevel et siste sosialt halmstrå for mange ungdommer.
Kirkegården uten kors
De meksikanske myndighetene viste til kampen mot smugling av narkotika, våpen og mennesker, da de i juli iverksatte Plan Sør for å skjerpe grensekontrollen til USA. Kritikerne er likevel ikke i tvil: Bruken av hær og politi bidrar til å kriminalisere innvandringen og legger til rette for korrupsjon og menneskesmugling.