Maleren Edouard Manet er inkarnasjonen på den estetiske revolusjonen som på slutten av det 19. århundret omveltet den akademiske kunsten til fordel for nye former og regler. Denne forvandlingen som fortsatt den dag i dag strukturer vårt blikk, viet sosiologien Pierre Bourdieu to forelesningsrekker ved Collège de France. Le Monde diplomatique presenterer her eksklusive utdrag.
23. januar er det ti år siden sosiologen Pierre Bourdieu døde. Sosiologiprofessoren ved Collège de France var i sin samtid kjent som en politiske engasjert intellektuell, som med sitt virke revolusjonerte sosiologifaget. Le Monde diplomatique trykker her to utdrag fra forelesningene han ga ved Collège de France fra 1989 til 1992, som i disse dager utgis i Frankrike med tittelen Sur l’Etat, om staten.
På den ene side en ny økonomisk og sosial situasjon. På den andre en skamfert offentlig debatt, redusert til valget mellom sparing til høyre og innstramninger til venstre. Hvordan avgrenses rommet for offentlige ytringer, hvilket gjør en minoritets mening til «folkemeningen»?
Å lytte, å lete, å skape nytt – og å støtte de organisasjonene som kjemper mot den nyliberale politikken.
I 1932 utga forskerne Marie Jaboda og Hans Zeisel, under ledelse av Paul Lazarsfeld, en rapport om arbeidsledige i den østerrikske småbyen Marienthal, som hadde mistet sin hjørnesteinsbedrift. Rapporten fra en tid preget av massearbeidsledighet, skrevet like før Hitler kom til makten, er blitt en sentral referanse. Men forskerne selv motsatte seg lenge at rapporten skulle oversettes til andre språk, ettersom de ikke var helt fornøyd med arbeidet, som de så som et litt for uferdig nybrottsarbeid.
